Allergi og intoleranser

Kva er matintoleranse?

Symptom på intoleranser kan vera mange. Oppblåsthet, vatn i kroppen, kjapp vektauke, hyppige infeksjoner, bihuleproblem, eksem, vonde ledd, trøtthet og brainfog bl.a

Intoleranser er ikkje som nøtteallergi. Du får ikkje pustevansker eller straksreaksjon, ( med unntak av laktoseintoleranse som gjev diare rimelig kjapt) Men du kan forventa ein reaksjon etter 2 – 5 dager.

pexels-photo-24149

I tarmen vår har me ei slimhinne som er tett og som kun slepp igjennom snille partikler som vitaminer, mineraler, aminosyrer og vatn. Ved ein intoleranse er da sprekk i tarmen og ufordøyd mat/protein lekker ut i blodbanen. Immunforsvaret vårt kan då oppfatte dette som farlige inntrengere, og gå til angrep. Immunsystemet produserer ein overflod antistoff mot allergenet frå mat, for eksempel melkeprotein. Desse antistoffa binder seg direkte på matpartiklane etter kvart som dei kjem inn i blodet, og skapar immunkomplekser. Når det er mange nok av desse kompleksa som flyt rundt i blodet sendes fagocyttene ut på oppdrag. Dei sendes ut for å eta opp immunkompleksa. Då er immunforsvaret på vei inn i en alarmsituasjon.

Ufordøyd mat som ikkje skal vera i blodet kjem inn i blodet

Du trenger ikkje ha noko problem med magen for at du skal lide av ein intoleranse. Da kan gå utover andre deler av kroppen. Reaksjonane kan påvirke omtrent alle organ eller vev i kroppen og kan tenkes å framprovosera over 100 allergiske symptomer og er involvert i over 100 medisinske sjukdommer og tilstander.

Her er dei mest vanlige tilstander som kan forårsakes eller forverres av forsinket matvareallergi:
Naseallergi utenom pollensesongen, bekhthrev, nervøsitet og panikkangst, astma, ADHD, autisme, depresjoner, diabetes type 1, eksem, kronisk utmattelse, hodepine, leddgikt, søvnforstyrrelser, betennelser i fordøyelsessystemet osv.


Me er ofte avhengig av den matvaren me reagerer på, og et det gjerne nesten hver dag. Som Tine seier: Må ha det, bare MÅ ha det… vell, da stemmer i alle fall godt for dei som reagerer på melkeprotein….

Når me et matvaren kvar dag, er alarmsystemet i kroppen alltid på tå hev og jobber, og til slutt ”orker” det ikkje å reagere like kraftig (men det er fortsatt like skadelig i kroppen). Hvis me kutter ut matvaren 2 veker, for så å prøva å eta den, kan man merke en kraftig reaksjon!

Kvifor får me matintoleranser?

  • Økt gjennomtrengelighet i tarmen (lekk tarm)
  • Dårlig fordøyelse
  • Dysbiose – ubalanse i tarmens bakterieflora
  • Næringsmangel på grunn av dårlig kosthold
  • Alkohol
  • Stress
  • Mykje sukker og karbohydrater
  • Bruk av syrenøytaliserende medisiner og antibiotika
  • Betennelsesdempende medisiner uten kortison (NSAIDS/Ibux)

I dagens samfunn finner me jo mykje av både stress, sukker og karbohydrater, dårlig kosthold (dårlig kvalitet på maten, mykje ferdigmat og tilsetningsstoffer), alkohol, ANTIBIOTIKA (!!!) og andre medisiner. Eg synes derfor ikkje at det er noko rart at intoleranser har blitt en ”folkesjukdom”.

 

For mange kan det vera vanskelig å finna ut nøyaktig kva dei reagerer på. Dei store matvaregruppene kan utelukkast og gjev ofte resultat, men for andre kan da vera vanskeligare å finne ut kva det er, og då kan ein matintoleransetest vera nødvendig.
Eg tester i tett samarbeid med EUBiotek og etter 3-4 veker får du ein konkret oversikt over kva du reagerer på og kor mykje. Her er det viktig å merka seg at det er nødvendig med profesjonell rettleiing, då ikkje alt man får utslag på skal kuttast ut!

Kan du bli heilt frisk?
Dette er såklart også veldig individuelt og kjem heilt an på tilstanden til den enkelte. Det som er så fint, er at hvis me lar tarmen få tid og mulighet til å reparera seg, så kan den bli heilt fin igjen! Men dette krever tolmodighet… og ein god dose sjølvdisiplin. Kor lang tid det tar? Vanskelig å svare på…  det kan vera alt fra 3 måneder til 2 år.

Nokon av tiltakene som settes i gang i samarbeid med terapeut:

  • Fjerna matvarer og andre faktorer som irriterer fordøyelsessystemet, for eksempel gluten (gjerne alt av korn), melk, sukker, gjær, kaffe, alkohol…
  • Fjerna og rensa ut eventuelle bakterier og parasitter som bidrar til å belaste blant annet tarm og lever. Detta blir gjort med urter og tilskudd.
  • Erstatta eventuelle manglande faktorer i fordøyelsen, for eksempel magesyre og fordøyelsesenzymer.
  • Gjenskapa normal tarmflora med probiotika – gode tarmbakterier, og prebiotika – mat til dei gode tarmbakteriane.
  • Reparera tarmen med tilskudd, blant ant vitaminer, mineraler, aminosyrer, antioksidanter og fettsyrer.
  • Ro og stressmestring er  nødvendig for at tarmen skal få mulighet til å heale.

Immunforsvaret vårt har hukommelsesceller, med dei husker faktisk ikke til evig tid. Hvis me kutter ut den matvaren me ikkje tåler ei stund, samtidig som me reparerer tarm, kan (ikkje i alle tilfeller) me faktisk tåla matvaren igjen, då desse cellene ikke lengre husker at maten er ein inntrenger.

Kva og korleis me reagerer er som sagt veldig individuelt. Ta for eksempel melk, der proteinet kasein er det dei fleste reagerer på, mens myse ofte går greit. Andre igjen tåler ingen av delene. Noen tåler upasteuriserte melkeprodukter, mens andre tåler ingenting.